Gjøvik 12. - 14. september

Fredag 12. september klokken 15, var det 16 spente jenter som møtte frem på Gullgruven. Alle klare for avreise til Gjøvik.
Vi fordelte oss på tre biler, kjørt av Geir, Line sin far, Trond og Rune, onkelen til Ida, og så var vi i gang. Det gikk smått i starten, med masse kø. "jaja" tenkte vi, "det er jo helg, og i tillegg melder det strålende vær, det er vel hyttefolket som skal ut på tur.." Men så kommer vi inn i Arnanipa-tunnelen, og der står en stakkars bil, som mest sannsynlig har krasjet. En ambulanse var der også, en med blålys på, men vi kunne ikke se noen skader.. Vi har ikke hørt noe mer om denne saken, så vi anser den som under kontroll og ikke til å bry seg mer om.

Turen går videre. Jeg sitter i forsetet sammen med Trond og Siv. Bak oss sitter en halvdau gjeng.. Før vi har komt til Voss, ligger halvparten og sover.. MEN i forsetet har vi det kjekt, vi lytter til ABBA, og snakker om alt mellom himmel og jord!

I halv elleve-tiden samme kveld, var vi fremme på Gjøvik vandrerhjem, HOVDETUN. Der ble vi fordelt på hytter, med 4 stykker i hver hytte. Kjempekoselige hytter, koselig plass, sentralt og koselige folk - kan det bli bedre?
Hyttene var ikke veldig store, men store nok til 4-6 sengeplasser, kjøkken og stue i ett, og et lite bad. Og flatskjerm-TV med mange kanaler, hadde vi også!
Kvelden kom fort, og snart var det klart for sengen..

Neste dag møtte vi til frokost på Gjøvik vandrerhjem klokken 9. Der fikk vi oss ett brødmåltid, og en liten oppmuntring til semifinalen vi skulle spille seinere på kvelden. Ikke langt nedenfor vandrerhjemmet lå det en slags badepark, og her hadde de stupebrett, og det høyeste på 10 meter. Trond lovet oss da, at hvis vi vant semifinalen skulle han hoppe derfra!

Timene gikk, og til slutt var det klar for kamp. Motstanderen er Team Nes, som forsåvidt også kom på 2. plass i NorwayCup!
Vi stiller med ett alt litt svekket lag. Det vil si at flere spillere alt er litt skadet, og det er usikkert hvor mye de vil kunne spille. Men vi prøver..

Vi starter kampen svakt. Hvor er viljen? Motivasjonen?
Team Nes tar ett godt tak om midtbanen vår, og de spiller mye ball.. Vi sliter, og blir løpende mye mellom og etter ball.. Rundt halvveis inn i 1. omgang stokker vi om litt på laget, og nye krefet kommer inn. Ting funker litt bedre nå.. Vi går til pause mens vi ligger under 2 - 0.

2. omgang er litt bedre enn første. Innsatsen er hvertfall mer på plass, og vi vinner flere baller. Vi får en redusering, men det er ikke nok. Team Nes, som forsåvidt består av R & Å IL, Hvam IL og Haga IF, får inn ett mål til og kampen ender 3 - 1.

Etter kampen tuslet vi oppover mot Gjøvik vandrerhjem igjen. En del av spillerene stoppet ved badeparken, hvor Stine, Caroline, Siv og Sandra hoppet uti vannet. Sandra var ekstra flink. Hun hoppet faktisk fra 5-meteren! Deretter gikk alle opp til hyttene, fikk seg en varm dusj og slappet av litt før vi gikk på resturant. Verona het den flotte resturanten. Her bestilte vi pizza. Eller, nei. Alle gjorde ikke det. Alltid skal noen rote med systemet og betille egne retter! haha, sånn går det.
Vi bestile forsåvidt skinke, anas og ost-pizza, taco-pizza, sjømat-pizza og kebab-pizza på mitt bord.

Jeg har også lovet å komme med litt reklame her; Taco-pizzaen på Verona i Gjøvik er meget, MEGET god! Den er sterk, men god. Den har mange fine farger og er akkurat passelig stekt. Hvis du i tillegg tar rømmedressing oppå, blir dette din beste opplevelse noensinne!
- til ære for Sandra

Søndag er det klart for kamp om 3. plassen i AdidasCup. Motstander denne gangen er Korsvoll.
Igjen spiller vi en dårlig kamp! Og alt bare knekker helt sammen - ingenting fungerer.

Vi ender til slutt på 4. plass. Jeg tror alle er fornøyd med plasseringen, men ingen av oss er fornøyd med måten vi endte der på. Hadde vi i det minste spilt kamper som er verdig vårt talent...